Det er par ting jeg husker godt i livet:
Første dagen i RT, første gangen jeg hadde sex, og nå, - dagen jeg fikk min første birdie.
Selvom sammenlagt score endte nord for 100, går jeg med hode høyt hevet mens jeg setter meg i teslaen til Hansa.
For en følelse!
Er det sånn Hovland & Scheffler har det hver dag?
Holy what a drug!
Holy what a drug!
Det er deg og meg nå, min kjære golf.
448 meter, en X-laddie kule, og min trofaste følgesvenn; 5er jernet. To smørtreff ga meg 104 M, ifølge rangefindern til Cafu, til flagget. 100+M er en myk 9’er for undertegnende; denne er min.
Myke hofter, hvilepuls, og så; støtet.
Smør.
Jeg ser reaksjonen til Villa; jeg er 40 cm meter fra koppen.
Min første fugl er innen rekkevidde. Hansa har allerede gjort klar spidern; finish her.
Og det kan du banne på at jeg gjør:
Boom, rett i musa.
Boom, rett i musa.
"Hva er banerekorden?" spurte jeg Grini - jeg var frelst.
Min første fugl, forhåpentligvis ikke min siste.
Følelsen jeg sitter med i skrivende stund, på takterrassen på Øya, mens solen kysser klippene bak Slependen, vil jeg aldri glemme.
Solen smiler til meg, og jeg smiler tilbake.
Hansa har allerede begynt å kalle meg «Birdman», - det kan jeg vende meg til..
- Birdman
